Endelig er'n Advent her!

Endelig er adventen her, 

og i dag tennes første lys i staken.

Det er enda november, 

så stua er ujulete og "naken".

Men alle vinduer fylles,

med både adventslys og stjerne.

Vi er unike sånn, 

norske vinduer ses langt i det fjerne.

 



Ja, velkommen skal du være, Lilliann, nå kan vi erklære adventsbloggen din for åpnet.
Jeg forventer en salig julegave for dette, asså.
Neida. Joda. Neida.

I lenestolen på bildet sitter gamle Anton med lilla advetsløyfe på. Han er en tredukke som har gått i arv, fra tippoldemor fikk den fra en snill mann med en snikkarbod.
Til min mamma, som måtte redde han ut fra møkkerkjellern etter at hennes storebror hadde gjemt hennes eneste dukke i kumøkka et helt år.

Det var andre tider det, sånn dukkeantallsvis.

Men nå er altså Antonen min. Men jeg tror jeg skal døpe han om, syns ikke navnet yter han rettferdighet. Jeg skal tenke på det, til den første egentlige adventsluken skal åpnes om noen dager. Spennende...

Enda har ikke førjulstria tatt oss, vi nyter dagene i både latskap (BB) og gode turer til Hundehjørnet.

Av og til har vi skogen helt for oss selv, og andre ganger får Sofie trene seg på å være mer sosial sammen med andre hunder.
Hun er mer interessert i ballen da. Men jeg kaster den bare til de andre hundene, så MÅ hun "kommunisere" med dem for å få den tilbake, haHA!







Hjemme øker Sofie behjelpelig kaoset med å rive ihjel lekehunden sin, så hvite innvollsdotter flyter over hele stua. I skarp konkurranse med de mer grå hybelkaninene. Hyggelig med litt variasjon. Og jeg skal nok bli kvitt det, så snart BB er ferdig...




 
Og så kommer kvelden, og en sjelden gang tillater jeg de firbente å fylle den store sengen.

Det er helt sant altså, det ER en sjelden gang.
Sofie har sitt eget soveromsbur i stua, mens Rasmus ligger der han velter.



Men jeg merker det på stemningen av og til, i kveld skal vi ha pysjamaspelsparty...

Jeg innser at jeg gjentar meg selv.

Høst in min smallby

Høstsunset in the stuevindu

En ny oppdatering fra mitt eventyrlig vanlige liv. 

Jeg har har observert og dokumentert (når jeg kom på det) årstidenes endring fra sen høst til tidlig vinter. I tillegg har jeg igjen vært en tur til Kiel, og opptil mange turer til Hundehjørnet.

Men aller mest har jeg hvert ledige minutt vært veldig opptatt av (nå tenker jeg spenningen stiger) å følge et tv-program som heter... nei, fuck it, jeg innser faktisk at det er for flaut å innrømme.

I steden skal jeg sette inn noen bilder fra den übervakre høstskogsstien til Hundehjørnet. Det er så vakkert at jeg faktisk glemmer Sofie innimellom, så hun stopper og bjeffer på meg. Men er det rart, bare SE:

Jeg kunne ikke malt det mer malerisk, hadde jeg kunnet male.

Rett til høyre der så jeg en hvitrumpet
rådyrfamilie forsvinne inn i skogen.
Disney, eat your heart out!

HallooOO, kommer du eller?!?

Fra lands til vanns, og en ny og frisk seilas... vel, kan vel ikke kalle det frisk seilas, selv de mest ustødige landkrabber merker knapt at vi faktisk havet på de digre skutene...

Anyvannvei, til vanns var jeg i alle fall. Og det var så spennende at jeg brukte det meste av tiden på å lese skilt.

Snakker om å brenne alle broer...

Jo takk, det er sannelig godt å vite at
trappa ikke stopper midt i trappa.

Sangerne og danserne
sang og danset

Og pengene våre i casinoet stanset

Hu og HEI, så morosamt vi ikke hadde det. Og jeg innså at jeg er faen ikke seksti enda!
Meeen, så er det det da, det er en enkelt måte å få samlet folk for hyggelig samvær en helg, og samtidig ha rom for privatliv og what not. Og så ble det da kjøpt inn litt julegaver og julerom. Nei, jeg drikker ikke akkeveogvitt, cubansk rom er mye bedre.

Men det var godt å komme hjem og ta en skogstur til Hundehjørnet igjen.

En liten Sofie i et stort Hundehjørne

Og selv om jeg glemte å skylle
termosen, så schmakte kaffen
godt - med zaloskum.

Og se rundt en ullen hals - et nytt, rødt og strasspyntet halsbånd!
Men da jeg måtte gre pelsen bort for at det skulle vises,
så innså jeg en ny ting:

Sofie er overgrodd på grensen til teppebelagt!

Etter å ha kjempet med hund og kjøkkensaks i noen dager, innså jeg en ny ny ting:
en hundefrisør er muligens en hårreisende god investering.

Og som innsett, så gjort, til Nikita Pelssalong det bar.

Hoderistende "hengt opp" i seler, ble Sofie snauklippet som en sau

Why you did do dis to meee????

Så snart pelsen var borte kom frosten. Og jeg innså at timing er ikke min sterkeste side.
Men nå har jeg allerede mot mine prinsipper gått til innkjøp av et halsbånd med glitrende stener i til Sofie, så hvorfor ikke varme hundeklær...

Åh, at jeg aldri lærte meg å strikke!

Men denne første frosten er ikke kaldere enn at solen lunker en snauklippet kropp

Så novemberlig grått, men likevel så vakker...

Gud, som jeg elsker denne skogen!

Men litt kald har nok den lille kroppen blitt, for hun ballet seg godt inn i pleddet sitt, og drømte nok om den forgangne pelsen sin...

...ok, det tv-programmet jeg har kastet så mye tid bort på er Big Brother. Og i går kveld satt jeg å så på tre pappesker med tre mennesker inni, som konkurrerte om hvem som holdt ut lengst og ble den siste som gikk ut av esken sin.

Jeg innser at ryktene om at jeg har et liv ikke stemmer.

*sukk*

Typisk anklagende hundeblikk opp på matmor, der hun sitter ved sin pc og ser på BB 24/7,
i steden for å leke med...