mandag 25. april 2011

Er på G - Gul ut & Grønn inn


Åh, hildrande du så deilige dager vi har hatt i påskeuken!
Stille turer hagelangs, og duftende turer på gamle og nye skogsstier. 
Fuglekvitter og fugleelskov i busk og kratt, faktisk dag og natt.
Det spirer og grønnes - det er vår!
Og jeg spreng-koser meg med det!!!
Det er ikke mange uker siden stiene ikke var farbare for en Pinky med vankelmodig ankel
Men nå er snøen et minne, og det eneste hvite er vårens vakreste hvitveis

Og en og annen blåveis
Og en bustete liten Sofie som koser seg minst like mye som matmor i vårskogen
Men, hvor ble det av Rasmus? Det var jo han som gikk mjauende ut og inn, og la seg demonstrativt i innkjørselen for å oppfordre til tur?
Der kommer han også, ja! :)
"Alt til MIN tid, lizzm - mjau!"
Godt han omsider kom, det er ekstra stas!

To gode venner på skogstur, snuser og løper og jager hverandre og leker
"Hvem er det som tramper på min bro?"
En innskytelse (dvs. de firbente kom på det først) fikk oss til å svinge inn på en smal sti utenfor rødsløyfestien
Og DER fant vi levningene etter trollskogmassakren! Ved... VED!
*sukk*
Jaja, påskemysteriet er løst, på den siste påskedagen..
Men nå var ikke bare halte-Pinky sliten.
Frisk luft og 100-meter-skoger tar på, for både stor og små!
Og på hjemveien fant vi et stilleben så vakkert at jeg for første gang tok bilde av en fotball - den var jo gul!

Tid for terassekos og avslapping - årets siste påskemellomfestmåltid
Eple, mango, Piel de Sapo melon og kokosyoghurt som dip - om nom NOM!
Men nå; god påske, lille kylling, vi ses igjen neste år!


PS, det er nå satt opp spionkamera i nummer 50 C, føggelkassa!
Så nå venter vi spent på om noen flytter inn og legger egg og lager minipipper
- for å glede og underholde menneskene som bor i 50 A og 50 B!


søndag 24. april 2011

Påskepepperkakehus?

Ingen påske uten kyllinger gule og små
og i år fikk vi vårlige hvite hvitveiser å


















Men hva er det jeg ser, hvor er det du sitter
hvor er det du vagler og fluffer deg og kvittrer?


















Og der er en til i stearinlysets stråleglans
og bak han, er det huset til Grete og Hans?




























Se der ja, det er jo julens pepperkakehus
som har pønta seg i knallgul påskerus
latskap kan være morsomt å ha
for julen kan vare helt til påske da!


God Påske!

fredag 22. april 2011

Påsketur på Rødsløyfestien og håtdågs

Enhver påskeukemorgen med respekt for seg selv starter med kokte egg. Men har man spøkelser i gammelkjelen så blir ikke resultatet utpreget fristende.
Oh well, når slimete eggsnerk var skrellet bort, så smakte kyllingfostrende veldig godt.

















Og alle påskeformiddager går man hagelangs i påskestille gater og ser på menneskeformet natur som våkner til liv etter vinteren; krokusene som albuer seg opp av fjorårsplenen, og frøken gran som har tatt på seg miniskjørt - thats håt.

Og så ser man på alle rare ting som har dukket fram fra glemselen under snø, som denne rastaparykken fra halloween i fjor.
Nei vent, den har SNUTE! Jeg tuller ikke, klikk bildet større å se selv! Det er en hund! Makan... I bet yah name is Bob, man.

 Og gode påsker har så varme og deilige dager at overbepelsede, men ellers normale, voffser må avkjøle seg i den siste snøsmeltingspytten. She's a håt dåg...

Men her i går kjente vi at nå er vi klar for skogstien ved åkeren fra i fjor. Den som en engel hadde funnet og vært så snill å merke med røde sløyfer for at vi skulle finne fram. Og hvor nesten ingen andre gikk, bare en og annen orienteringsløper som lot seg forvirre av merkingen og svingte av fra den ordinære og mer traffikerte skogsløypen sin.
Den er akkurat passe lang for en matmor som i år også trener seg forbi ankelbrudd, og satser hardt på å skaffe seg trimpoeng for å glede fru Roede. Og hennes hund som enda ikke er helt i form etter kennelhosten.

Men hva får vi se, den trolske gammelskogen var borte!
Bare stubbene og en og annen maltraktert stamme sto igjen. Og avhogde trelemmer og flis, området var dekket av flis - en riktig treslagmark!
Vi skjønte at vi hadde vandret rett ut i vår egen påskekrim, så CSI-Sofie begikk åstedsgranskning. Hva har skjedd? Hvem har Myrdet skogen! Hvem er tremassemorderen?? The truth is out there...
Kjære trollskogen min, jeg kløverhjerter deg, håper du blir til hjem fylt av kjærlighet, og ikke bare simpelt brensel... *snufs*
Trollskogen anno Mai 2010

Men Sofie fant igjen pausestokken vår fra i fjor, så der vi satte vi oss ned og trøstet oss med litt vann og godbiter, og tørket tårene og stilnet sukkene...
(Fader, nå må jeg finne fram saksen og få av henne vinterpelsen, før hun også blir helt rasta)

Hjemme fant vi ut at skjærtorsdagsmiddagen bare måtte bli HÅTDÅG! Fram med bålkurven og kalkunostepølsa og speltlompene - her skal det etes! Men ikke fler enn tre á 100 kcal pr. stk, jeg lover!
 Men man dobler kcaloriinholdet lett med tilbehør og påskeøl...
Litt smalt bål å grille pølser på, halve ble svart av gangen, men det funka. Pølsene egnet seg perfekt til bålgrillings, og bållukten er tusen ganger bedre enn grillen.
Lille søtnosen ventet forventningsfull på nedfallspølse, ingenting frister mer i verden. Men den søte lille dotten som satt der mellom bena mine ble et snerrende monster når Rasmus nærmet seg det pølseduftende området. Ikke faen om hun ville dele broderlig på noe nedfallspølse nei!.

Roedenytt: jeg har for første gang en uke med full pott på trimpoengene - tur hver dag! Men den slemme vekta står likevel dørge stille igjen. Og så jeg som ikke har spist så mye som et eneste marsipanegg...

lørdag 16. april 2011

Snøsmeltvedding og spøkelsesnørr

Våren er deff i full gang, men den jobber enda med å fjærne gjenstridig, råtten snø fra skyggefulle plasser. Og etter som snøen forsvinner så dukker det opp og frem mye gjemt og glemt fra i fjor.

Som eplene ingen barn gadd å slange med seg, så trærne bare slang dem på bakken. Og der ligger de enda og gir nå fra seg en eim av gjæret eplemos når man graver dem bort for å slippe krokusen til. Yuack!














Eller som det fine, svulmende eplerumpa fra i fjor, som ikke har tålt vinteren og tidens tann så godt den heller...
I have seen my asses future, and it doesn't look good, I tell ya!

Anyway, også i år har jeg tapt snøsmeltingsveddemålet, som vanlig er jeg for optimistisk. 14.april, sa engelen, 13.april, sa jeg. For jeg hadde smuglest på langtidsvarselet og beregnet at snøen hadde ikke en sjangse i helvete til å overleve så lenge.


7.april....







10.april, moahaha!







15.april. Begge tapte. Doh!






Anyway, igjen, Etter som snøen forsvant fra plenen, så så jeg noe rart på det døde gresset fra i fjor:
 
WTF!? Hva er det spøkelsesaktige snørrsløret?
Ser du ikke? La meg zoome inn...

























SE da! Spøkelsesnørr!?? Hva ER det? Dritekkelt og dritskummelt!


Sofie ble faktisk så redd at hun gikk og gjemte seg i skittentøyposen sin. Jeg måtte snyte spøkelsessnørret bort fra plenen før hun turte gå ut igjen!
Neida... Det ble tatt av vinden.

Godt man kan vaske det ekle og skumle bort fra netthinnen med en liten tue snøklokker i morgenssolen.
Vakkert, ja?


Og denne hvitveistuen kom inn på mobilen min fra Drammen, som et vakkert god morgen til morgenkaffen min. Så Spøkelsesnørrsløret er visket bort og glemt, og våren kan igjen nytes.



Men noen hvitveisminner vekker vemod, og jeg minnes en bukett plukket i Rensåsen, som ble mottatt med et blekt smil på sykehuset like ved... *evig savn*

tirsdag 12. april 2011

Sofie og skogsgrisen

Noen dager er bare perfekte, og sånne dager var hele denne helgen full av. Et skikkelig sommerlig overgang mellom vinter og full vår. Over 20 grader faktisk! 
Lykkelig satt jeg på en stubbe i skogen, hvilte og tørket svette og lagret alle sanseinntrykkene og tenkte at dette er årets aller deiligste dager! Det er for nettopp sånne stunder jeg ble klimaflyktning.

Hver morgen har vi funnet uteliggerpusen under bordet på terassen. Hvorfor sove inne når ute er så deilig? Og Sofie tar en snusesjekk for å kontrollere hvor og hva han har gjort hele natten, som det hunkjønnet hun tross alt er.

Og selv om jeg hvert år tenker at det blir mye finere flora av å kjøpe ferdigsnekrede planter, så klarer jeg ikke la være å trosse mine 10 grønne tommeltotter og prøve meg på hjemmergartnerering. 
Så her på gammelbordet ved gammelstolen er begynnelsen på tomat, agurk, gressløk, middagsblomst, solsikke og hagepoppelsrose.



Vi har endelig kommet oss ut i skogen vår igjen, og SOM vi har lengtet etter skogen! Det vil si JEG har lengtet. Etter å ha stolpret på snø og is med krykker og glassankel en laaang vinter, så var vårskogen som julaften og søttendemai! Det er noe betagende med så nybefridd natur, samtidig som det er så sommerlig varmt. Man kan nesten høre alle vekstene som durer under overflaten, og lukte klorofyllet som er i kok. Lukten av vårskog er bedre enn den besteste parfyme noen supermodelfilmpopprinsesse kan fallby med flørtende blikk. 
Og så fåglarna da gett - SOM de kan synge... *sukk*

Sofie fikk også sitt av strålende underholdning på skogsstiene i form av gamle og nye dufter. Og andre hunder møtte vi også, både store og små - og en kjælegris å!
 
 




Rasmus ville heller bli igjen hjemme og passe på og nyte hagen sin. Alle hans favorittsoleplasser har jo nettopp blitt frigitt av Kong Vinter!








Det er så kort tid siden vinter og snø at det er ikke så mye som har rukket å spire frem. Men tussilago farfara er som vanlig den første til å stikke fram sitt gule hode, mellom gressstråene og løvet som døde i fjor. 






Og som med svanen i fjor vår, har Sofie også i år gjort et nytt interracial bekjentskap; heldiggrisen babe! Eller kjælegrisen Dolly da, som hun het. Vennlig gryntende og snusende, og veldig cool. Hun møtte Sofie med helt avslappet, bare lettet litt på ryggbusten når Sofie var litt mer verbal i sin hilsning.





 *sniffsniff* Her lukter det ikke hund asså! 
 

 









 *grynt
Hei, jeg er Dolly  
*grynt

- ble besvart med *vovovovovovov!!!*
 
 











 Men så snart frøken Dolly var erklært ufarlig, så ble det bare hyggelig, og Sofie ble mer interessert i den puffede risen grisen fikk av kisen... eh, matfar.











Vel hjemme igjen fra skogen, fant vi Rasmus fremdeles voktende slumrende på plassens sin. Nummer 50 er hans Edens hage.





Nytilfriskne Sofie var så sliten av alle inntrykkene at hun tok seg en siesta i skittentøyposen sin 




Og utrente matmor så tørst at hun gikk berserk i saftsamlingen sin.
Hæppi Days!









 Men i dag regner det og er bare 7 små varmegrader, men det kommer flere gulldager, og fremdeles er nesten hele våren forran oss. Selv om engelen meddelte trist i går: jaja, nå er våren her, så nå er det snart vintern igjen... *fnis*